Mann som ligner på sky som ligner på mann

AS Hermansen:

Mann som ligner på sky som ligner på mann

Kortprosa
Denne boka inneholder 13 tekster av varierende lengde om fedre og sønner, kvinner og menn, om døden, Jesus, og Lars Sponheim. Blant annet. Språkbevisste, smarte, hyperpresise fortellinger. Tidvis såre, tankevekkende, men ikke minst morsomme tekster som med fordel kan leses av alle som har ett eller annet slags forhold til noe av det ovennevnte, og som leses av alle som er interessert i å se hva som finnes på den ypperste knivseggen av norsk litteratur i dag (punktum). Noen av tekstene er til og med litt utenfor – knivseggen altså. Og så er de morsomme, nevnte vi det? Skikkelig morsomme. Her kunne man for eksempel tenke seg at man kunne skrive noe sånt som ”en fremtidig kultklassiker”, eller ”blir garantert en kultklassiker allerede før vinterferien”. Anbefales på det varmeste, hjerteligste.

AS Hermansen har tidligere markert seg med romanen Vikariatet som kom på Aschehoug i 2008.

En smakebit fra teksten Romjul:

Nina ba meg ta meg sammen og gjøre noe med livet mitt. Jeg så ikke poenget, men bestemte meg likevel for å starte en forening. Foreningen kalte jeg Foreningen for å ta seg sammen. Det kom mange på møtene, men de endte alltid i personlige feider og ørkesløshet. Vi ble ikke enige om noen ting, og ingen ville ta referat, eller alle ville og vi kranglet om pennen. Etter møtene skulle vi egentlig gå ut å ta en øl sammen, men det endte stygt. Jeg gikk hjem igjen til Nina og ristet sørgmodig på hodet, kanskje som en sirkusklovn.

Og fra Manndomsverkene:

Mens jeg satt bøyd over en usedvanlig kjedelig artikkel om Platons midtre dialoger, de såkalte manndomsverkene, kom det plutselig en ørliten mann krypende ut av hulelignelsen. Han hadde en snurrig hatt på seg og et slags hageredskap i hånden. Han hilste høflig og ble stående på boksiden. Jeg kremtet og sa han var i veien for teksten. Han begynte så å rake på boksiden med instrumentet sitt, som for å få vekk bokstavene. Det der går ikke, sa jeg til ham, de sitter fast. Har du aldri sett en bok før, eller? Mannen kikket opp på meg og inkvirerte hvorvidt jeg hadde en særs dårlig dag. Ja, hva skulle jeg svare? Nå som tvillingene var blitt født var vi oppe i seks barn, på like mange år, som alle hylte og skrek og forlangte oppmerksomhet og en hel masse innsats og ofte dristige manøvrer for å forhindre dem i å falle på ansiktet eller spise ting som åpenbart ikke var mat. Jeg er jo bare en mann, sa jeg til den lille mannen. Han nikket og grep hardere om instrumentet sitt, la den på skulderen og promenerte deretter raskt av boksiden. Så forsvant han under døren og ut av det lille kontoret jeg hadde fått innredet under trappen. Det luktet alltid potet der inne, enda vi bodde i høyblokken nede ved vannet. Jeg vendte tilbake til artikkelen om manndomsverkene. Da Nelly etter en stund ropte på meg, latet jeg som om jeg ikke hørte, så lenge det gikk, men så kom hun og rev opp døren. Hun hadde dårlige/elendige nyheter som jeg ikke helt kunne ta inn over meg. Jeg indikerte med blyanten at jeg gjerne ville lese ferdig den usedvanlig kjedelige artikkelen først.

Utgitt 2011, 56 sider lang, koster 75 kroner.

Pdf-fil med utdrag fra boka

%d bloggere like this: